Tirsdag 26.sept Münnerstadt - Schweinfurt

I går skrev jeg at jeg liker høst. Vel jeg tror jeg må moderere meg litt. Jeg liker når solen skinner og ikke når det regner og alt jeg har på meg blir gjennomvått og jeg blir blå av kulde. Det skjedde i dag. Samtidig som jeg visste at jeg skulle gå nesten 30 km.  

IMG_2830.JPG

Tåken henger over dalen og regnet gjør sin ankomst. Jeg startet å gå kl.07.30 idag fordi det bare passet seg sånn. 

FullSizeRender.jpg
FullSizeRender.jpg
FullSizeRender.jpg

Når er jeg ved Thalkapellet. Mens jeg gikk rundt og fotograferer så ser jeg at en syklist stopper opp og følger med på hva jeg gjør.  Tilslutt så spurte han om hvor jeg hadde tenkt meg. Da jeg sa Roma så kom det ordet som jeg hører så ofte. "Verrückt". Kanskje er jeg gal og når neste spørsmål blir hvorfor jeg gjør det, så har jeg egentlig ikke noe annet svar enn at jeg bare må gjøre det.

FullSizeRender.jpg

Langt og lengre enn langt i dag. 

FullSizeRender.jpg
FullSizeRender.jpg

Da jeg kom til Rannungen og hadde gått ca 10 km så møtte jeg disse to. Marianne og Karl Heinz. De holdt på å rake løv og høste kastanjer. Jeg stoppet og spurte om det var en kafé i landsbyen. Det var det ikke, men de ville gjerne by meg på kaffe. Da Marianne så hvor våt og kald jeg var så var hun raskt med å hente tørt rent tøy og varm kaffe. Det å møte så skjønne flotte mennesker gjør noe med meg. Jeg blir veldig rørt. Jeg måtte selvfølgelig takke nei til alle klærne da alt skal bæres og sekken er tung nok som den er. 

FullSizeRender.jpg

Langs veien er det mange slike steder hvor en kan sette seg ned  og minnes.

FullSizeRender.jpg

Jøss en mer moderne arkitektur på kirkebygget. Her i Pfandhausen. Den gamle kirke sto ved siden av tom og forfalt. 

FullSizeRender.jpg

Dette er et hotell som huser personer som går jacobsweg til Santiago. Det ligger litt utenfor sentrum. Det var stengt da jeg kom forbi.  

FullSizeRender.jpg

Hva denne kunsten het vet jeg ikke, men morsomt var det.  

FullSizeRender.jpg
FullSizeRender.jpg

Tror kunsten her het "grisepasseren" 

FullSizeRender.jpg

Her er en butikk for alt vi ikke trenger. Jeg gleder meg til å komme hjem og kvitte meg med overflodet. 

FullSizeRender.jpg

I dag har jeg smakt verdens beste pizza. Jeg kom i kontakt med hun som serverte og fortalte at jeg går til Roma. Da jeg viste henne etappeplanen så ble hun nesten blank i øyne. Jeg vil nemlig gå 20 km fra der hennes foreldre bor.  

FullSizeRender.jpg

Rådhuset og informasjonskontoret i byen.  Jeg ba info kontoret å ringe herberget for å høre om det var ledig rom og det var det. Det som er interessant er at jeg ringte ungdomsherberget i går kveld, men da hadde de ingen ledige rom. Når info kontoret ringte sent i dag så var det ledig. Dette har jeg opplevd før også. Derfor har jeg begynt å be tysktalende å ringe slik at de i den andre enden slipper å svare på engelsk. 

FullSizeRender.jpg

Det å karre seg fast og finne rotfeste i det som i utgangspunktet ikke skulle være mulig.  

 Nå bor jeg på ungdomsherberget her i byen. Kjempeflott enerom m bad. 30 euro med frokost.   De neste tre nettene skal jeg bo privat. Det er utrolig at det er så mange som vil huse meg, denne vandreren til Roma. Jeg blir godt ivaretatt av mine etterhvert tyske venner.   Idag fikk jeg også en e-post fra en tysk journalist som ønsker å gå med meg en etappe. Journalisten holder på å lage en reportasje om Via Romea Germanica og reportasjen vil komme i 2018.  Så hva gjør men ikke for en god sak. 

Nå bor jeg på ungdomsherberget her i byen. Kjempeflott enerom m bad. 30 euro med frokost. 

De neste tre nettene skal jeg bo privat. Det er utrolig at det er så mange som vil huse meg, denne vandreren til Roma. Jeg blir godt ivaretatt av mine etterhvert tyske venner. 

Idag fikk jeg også en e-post fra en tysk journalist som ønsker å gå med meg en etappe. Journalisten holder på å lage en reportasje om Via Romea Germanica og reportasjen vil komme i 2018.  Så hva gjør men ikke for en god sak. 

FullSizeRender.jpg

http://www.viaromea.de/